Jeg er Halvt Iraner og halvt Iraker så morsmålet(ene) mitt er Arabisk og Persisk.
Språkutviklingen min i de første leveårene var litt spesiell. Språket mitt utviklet seg ganske fort og til forskjellige språk. Første språket jeg lærte var persisk, et språk jeg var ganske bra på. Grunnen til at jeg skriver ”var” og ikke ”er” er fordi ting skjedde og språket mitt gikk fra persisk til Norsk. Senere skulle familien lære meg Arabisk og mine to hovedspråk ble fort til Arabisk og Norsk. Så morsmålet mitt i dag er da Arabisk.
Typiske trekk for talemålet mitt er at jeg prater veldig fort og forkorter setningene veldig mye.
Familien min har vært med på å sette preg på talemålet mitt. Dialekten min er en blanding av Arabisk, Norsk og Irakisk-Arabisk. Da jeg var liten og jeg først lærte Arabisk var mine to yndlingsord ”bas” og ”lebas” som betyr buss og truse men grunnen til at jeg likte de ordene var hovedsakelig fordi jeg aldri visste forskjellen.
Men igjen så snakker jeg jo annerledes fordi jeg er født og oppvokst i Norge, og Norsk er en del av hverdagen min. Så med familien min har jeg en Norskpreget arabisk talemåte mens på skolen snakker jeg definitivt annerledes enn de som er etnisk norske.
Jeg personlig synes andre Arabiske dialekter som dialekten i Palestina og Libanon er veldig fine og ønsker meg veldig å lære de forskjellige dialektene. Hvilket språk jeg snakker med forskjellige folk er litt overalt. Noen snakker jeg arabisk med Irakisk dialekt til, andre med forskjellige dialekter (prøver i vært fall), noen norsk, og andre er det blanding av kroppsspråk og alle verdens språk for å prøve å at vi skal forstå hverandre, og det er sånn hverdagen min går som regel.
Kan du fortsatt noe persisk, eller har du glemt alt? :)
SvarSlettHar dessverre glemt alt, selv om jeg synes det er et veldig fint språk og, i å med at besteforeldrene mine bare kan persisk så skulle jeg virkelig ønske at jeg kunne det fortsatt:)
SlettHar språket ditt blitt påvirket av kebabnorsk?
SvarSlettJa veldig, dessverre, det er ikke noe jeg liker for jeg synes ikke det er særlig fint å gå rundt å snakke kebabnorsk. det er ikke særlig attraktivt og man virker ikke særlig intelligent..
Slettmen når kebabnorsken på en måte er et stort språk for dagens ungdom og jeg er ungdom så blir jeg veldig lett påvirket av folk rundt meg og snakker for det meste kebabnorsk.